GjørOm

Et ombruksverksted for studentene

GjørOm er konseptet vi kom fram til i vår bacheloroppgave:

Kartlegging av behov og utvikling av konsept for ombruk og gjenbrukrettet mot studenter på Gjøvik.

Oppgaven som ble utlyst av Gjøvik Kommune omhandler å gjøre innsikt i behovet for å tilrettelegge for studenter å tenke mer ombruk og gjenbruk.

Vi har igjennom en lang innsiktsfase kommet fram til konseptet GjørOm; et ombruksverksted som har som formål å senke terskelen for å gjøre mer bærekraftige valg.

(teksten under består av forskjellige utdrag fra bacheloroppgaven)

Stikkord

Bacheloroppgave
Bærekraft
Kartlegging av behov
Konseptutvikling
Konsepttest

Bakgrunn for prosjektet

Gjøvik kommune er på utkikk etter en løsning på hvordan Gjøvikregionen sine innbyggere lettere kan bidra til å redusere klimagassutslippene.

Hensikten med prosjektet er å skape en løsning for kommunen som tilrettelegger for at innbyggerne lettere skal kunne ta bærekraftige valg. Vi vil at alle, uansett erfaring eller kjennskap til ombruk, skal kunne bruke konseptet vi kommer til å skape og dermed lettere kunne bidra til ombruk i hverdagen.

Problemstilling:

Hvordan kan vi utvikle en løsning som tilrettelegger for at studenter i større grad tar miljømessig bærekraftige valg?

Problemstillingen har endret seg underveis i prosjektet, da vi i starten av projektet hadde som mål å nå ut til gjøviks genrelelle inbyggere. Senere spisset vi inn problemstillinger til å fokusere på studenter da dette var en gruppe kommunen gjerne ville nå ut til.

Innsikt

For å starte prosjektet satt vi oss mer inn i behovene til oppdragsgiver og så på undersøkelser som hadde blitt gjort tidligere. Vi baserte prosjektet på disse rapportene:

- En markedsundersøkelse av Asker kommunes befolkning

- Markedsundersøkelse for ombruksverkstedet Oppatt

- Rapport fra Opinion i 2020

- Gjøvik Kommune - Sluttrapport forprosjekt ombruksenter

Vi brukte affinity mapping for å få oversikt over den samlede innsikten fra de forskjellige rapportene.

Affinity mapping av innsikt fra rapportene

Survey og intervju

Vi lagde en spørreundersøkelse med formål om å få oversikt over gjenbruksvanene til innbyggerne i Gjøvik. Spørreundersøkelsen ble delt i to deler. Den første delen handlet om å kartlegge demografi slik at vi kunne få et innblikk i interessen for ombruk blant ulike demografier.

Det vi fant ut av var at de fleste som svarte på undersøkelsen var unge kvinner som studerer. De var generelt positive til gjenbruk og ombruk. De fleste som tok surveyen svarte at de handler brukt, de handler brukt fordi det er billig, bra for miljøet og fordi man kan finne mer unike ting brukt. De som ikke handler brukt gjør ikke det grunnet dårlig kvalitet/hygiene, finner ikke noe de liker eller fordi det er lettere å handle nytt.

De som handler brukt gjør det oftest på finn.no, i fysisk butikk og/eller tise. Folk er veldig positive til et samlet gjenbrukssenter og positive til en digital oversikt over bruktaktører.

Vi utførte 6 dybdeintervjuer med studenter for å få bedre inblikk ideres behov.

I intervjuet fokuserte vi på 3 ting:

Gjenbruksvaner
Personlig opplevelse
Potensielt gjenbrukssenter

Det vi fant ut av var at et gjenbrukssenter er noe som både kan passe og som det er interesse for i Gjøvik. Et slikt senter burde være innbydende, være godt markedsført, og være en møteplass for hovedsakelig studenter. Sykurs er spesielt ønskelig, i tillegg til andre arrangementer som temadager og byttekvelder.

Personas

Personasene ble utviklet ut ifra innsikten vi samlet fra rapportene, surveyen og intervjuene med studenter.

Befaringer til gjenbruks- kjøpesentre

For å få et bedre blikk på hvordan drift av et gjenbrukssenter fungerer i praksis, plukket vi ut to steder som hadde blitt nevnt i rapporten til Gjøvik kommune og som vi hadde noe kjennskap til fra før. Den første var Omigjen i Asker og den andre var Resirkula

i Hamar.

Det vi fant ut av var at gjenbruks kjøpesentere krever mye plass til lagring og masse logistikk. Vi fikk også innsikt i hvilke målgrupper de når og ikke når. Per i dag når ingen av dem unge voksne/studenter i den grad de ønsker.

Dette er mulig grunnet utvalg og beliggenhet da begge sentrene ligger langt utenfor sentrum. Dette passer med intervjuene vi hadde med studentene som påpekte viktigheten med at noe var i sentrum/lett å komme seg til.

Slik fant vi ut at et gjenbruks kjøpesenter i sentrum ville handle mer om logistikk og økonomi og derfor ikke var innenfor våre avgrensinger for prosjektet.

Tjenestesafari

Vi dro først på en tjenestesafari til bruktbutikkene i Gjøvik for å undersøke hvordan de ulike aktørene presenterte sin butikk og sine varer, samt for å få et innsyn på deres brukergrupper og eventuelle nisje. Aktørene vi besøkte var Fretex, Ny Start i Øst, og Marita Gjøvik hvor disse var fremstilt som det man vil kalle "typiske bruktbutikker" som ofte forbindes med lite intensjon og masse forskjellig.

Ifølge rapporten til Gjøvik kommune er det mer populært med gjenbruk i andre kommuner som Oslo, vi ville undersøke dette nærmere. Derfor bestemte vi oss for å ta en tjenestesafari i

Oslo sentrum. Her dro vi innom gjenbruksbutikkene Prisløs, Arkivet Fretex og Cirkulær. Vi så etter hva som skilte disse bruktbutikkene ut fra de andre vi hadde sett på i Gjøvik.

Her så vi på ting som layout og flyt i lokalet, utvalg av varer,

og hva slags kundegrupper som befant seg der.

Vi tok inspirasjon fra butikkene i Oslo som vi tok med videre i prosjektet. Vi ble spesielt inspirert av Prisløs som har en kul, vintage og ungdommelig vibe. (Bilder fra Prisløs under)

Workshop

I dette stadiet av prosjektet skiftet fokuset vårt fra å lage et ombrukssenter til å heller utvikle et ombruksverksted. Som følge av at prosjektet endret fokus, hadde vi behov for å få mer input fra målgruppen. Derfor bestemte vi oss for å holde en workshop med måle å vite hva studentene forventer at et ombruksverksted skal inneholde, med alt fra verktøy til arrangementer.

Vi startet workshopen med å presentere konseptet om et ombruksverksted, og deretter spurte vi hva slags verktøy/utstyr deltakerne hadde behov for eller ønsket at en slik løsning skulle tilby. De mest populære kategoriene var verktøy, sysaker, klær, kunst, planter og småting. Av disse fikk klær og sysaker flest stemmer.

Vi spurte deltakerne om de hadde noen ting de gjerne skulle hatt fikset for å få et realistisk bilde på hva studentene har liggende.

Vi fikk totalt 24 lapper med svar, hvor hele 12 av disse handlet om klær. Dette indikerer at studentene har behov for et sted hvor de kan fikse klærne sine, spesielt bukser blir tatt opp av mange som noe de ønsker å få fikset.

Videre i workshopen fokuserte vi på hvilke arrangementer studentene har lyst til å være med på, har behov for eller mener passer inn i konseptet.

I bildet under ser du de mest populære forslagene hvor alle fikk minst fire stemmer eller mer.

Deretter fikk deltakerne prioritere en rekke kategorier

etter viktighet. Vi skrev lapper med hver kategori så deltakerne enkelt kunne bytte på og diskutere hvilke aspekter de anså som viktigst. Bildet under viser resultatet av prioriteringen. Det viste seg at studentene her også var mest opptatt av klær og en måte å sy ting selv på. Sykkelrelaterte tjenester kom overraskende høyt opp på prioriteringen da denne kategorien også ble laget etter ønske fra gruppen.

Visuell profil

Vi jobbet med å utvikle en visuell profil for å gi løsningsforslaget en sterkere identitet og etablere et tydelig visuelt uttrykk. Den visuelle profilen ble laget basert på innspill fra medstudenter for å sikre en stil som appellerer til målgruppen. Resultatet ble en fargerik, moderne og organisk profil.

Under ser du et galleri med logo, skrifttyper og grafiske elementer

Konsepttest

Vi gjennomførte en test av konseptet nå navngitt GjørOm, der det er tenkt at den nye studentkafeen skal være. Vi fikk låne rommet som skal bli studentenes rom når kafeen åpner.

Vi fikk inn klær/tilbehør/ting fra studenter som skulle brukes til å illustrere konseptet og selges på testen. Studenter kunne slik faktisk selge deres egne gamle ting igjennom oss på denne dagen.

Vi fikk til et samarbeid med Horisont der de samlet opp ting vi hadde skrevet på en liste, og fikk da inn en stor kurv med klær og dekor, blant annet ulltøy i perfekt tilstand og masse blomsterpotter.

I testen av konseptet på Gjøvik gård inkluderte vi det vi kunne av populære temaer fra innsiktsarbeidet. På denne dagen kunne studenter komme å fikse gamle ting, selge brukt og bruke lokalet som et samlingssted.

Under ser du bilder fra konsepttesten)

Løsningsforslag

Vårt prosjekts ideelle løsning består av fire deler i prioritert rekkefølge etter bærekraftig og sosial gevinst for studentene i Gjøvik. Dette er basert på hvordan vi har tolket den generelle innsikten fra hele prosjektet:

Arrangementer
Syutstyr
Bruktsalg
Verksted

Vi har laget en MoSCoW oversikt over hvilke ting som burde bli inkludert i en slik løsning.

Refleksjon

Underveis i konsepttesten intervjuet vi en håndfull studenter på stedet, her fikk vi gode tilbakemeldinger på konseptet som vi har videreformidlet til kommunen i håp om at de fortsetter arbeidet.

Konsepttesten ble en god avslutning og en visualisering av hva konseptet vi har jobbet oss fram til handler om.

Underveis i dette prosjektet har jeg lært mye om det å gjøre innsikt for å komme fram til riktig problemstilling ved å bruke design thinking. Jeg har også lært hvordan man som designer kan ha mange roller og kan jobbe med en rekke forskjellige problemer og behov.